Litt om alt og ingenting

Jeg sitter og sørger på forhånd over tapet av deg. Kjære deg, du er ikke død! Og en del av meg håper at du vil leve i mange år til. En annen del av meg håper du slipper å leve noe særlig lenger hvis du ikke blir bedre. Jeg er så redd for at kroppen din snart ikke orker mer. Den har hatt så mye i så mange år. Og de siste månedene har vært så tøffe for den stakkars kroppen din. Full nyresvikt og lymfekreft er noe av det du sliter med. For noen uker siden var du på sykehuset fordi kroppen din ikke taklet dialysevæsken. Det var da lymfekreften ble oppdaget. Og mens du var på sykehuset sviktet alle organene dine. Lungene hadde altfor mye væske rundt seg på grunn av lungebetennelse. Hjertet slet hardt på grunn av lungene dine – som igjen slet enda mer fordi hjertet sviktet. Attpåtil hadde du blodforgiftning. Vi satt på intensiven og ble fortalt at du ikke kom til å overleve natten. Søsteren din i Frankrike ble tilkalt. Sønnen din på Vestlandet ble tilkalt.

Men du overlevde! Kom deg fra intensiven og opp på avdelingen igjen. Og så kom du deg fra avdelingen og hjem til din egen leilighet! Med hjemmedialyse om natten, hjemmesykepleie og løfte om hjemmehjelp så du for deg et godt liv videre. Nå skulle du slutte helt å jobbe – kanskje.

Men etter tre uker hjemme, kom det blod i dialysevæsken på veien ut av kroppen din. Inn på sykehuset igjen. Det ble oppdaget ny lungebetennelse og satt i gang ny runde antibiotika. Denne gangen adskillig tidligere enn forrige gang. Jeg snakket med deg mandag kveld. Du var optimistisk og i godt humør. Fornøyd med å bli tatt godt vare på på sykehuset. Tirdag formiddag ringte sønnen din meg for å fortelle at du trolig har hatt et drypp – eller slag. Taleevnen er borte, høyresiden er lammet. Men nå har jeg akkurat fått høre at du er i stand til å være oppe og gå. Du forstår det folk sier til deg, men klarer ikke å svare.

Vi skal vel ikke se bort fra at du klarer deg gjennom denne runden også – den er tross alt kanskje mindre tøff enn den forrige – som du kom deg gjennom med glans! Men kjære, kjære svigermor. Jeg er så redd for at kroppen din snart ikke orker mer. Den er blitt “mishandlet” i så mange år med så mye rart. Og jeg kommer til å savne alle våre år sammen. Jeg skilte meg fra sønnen din, men aldri fra deg:-) Vi har utviklet nære og gode bånd gjennom årenes løp. Du er et herlig menneske jeg setter så stor pris på. Som jeg har sagt til deg: jeg beundrer deg! Jeg beundrer det pågangsmotet og humøret som har fått deg gjennom mange tøffe tider. Jeg setter pris på å snakke med deg om meg og mitt – og høre at du virkelig lytter. Jeg setter pris på at du snakker med meg og deg og ditt – og høre at jeg virkelig lytter.

Kjære, kjære svigermor. Du er et skjønt, godt og vakkert menneske jeg er veldig glad i. Takk for de drøye 17 årene jeg har fått lov å være glad i deg. Og jeg ønsker og håper på flere år med latter og alvorsprat side om side.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, snaue to måneder etter at Perzmo ble mormor, var det min tur! Jeg ble farmor sist tirsdag ettermiddag til en aldeles nydelig lita skjønn prinsesse. Foreldrene er tøffere enn toget og dro hjem fra klinikken kun to dager etterpå. Og har vært på besøk og hatt besøk. Den nybakte mammaen er uforskammet sprek, og pappaen smiler sitt rolige, gode smil og koser seg.

Godt å være farmor når foreldrene er så flinke. Blir spennende å se hvordan det går når pappaen skal på jobb. Og ikke minst – i militære om en drøy måned. Dårlig planlagt av forsvaret gitt! *s*

Og må selvfølgelig vise henne frem her inne også:

4 dager gammel

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Todama er glad hun ble lurt 1. februar i år. Da ble jeg nemlig lurt ned til bedriftslegen som "tvangs"-sykmeldte meg. Etter to måneder hjemme i tåka, forsto jeg faktisk at det var god grunn til å sykmelde meg. Og jeg forsto også at jeg måtte tenke i andre baner enn å bli i jobben.

Har i mange år hatt lyst til å havne på advokatkontor. Surfet litt på nettet, fant en utdanning som passet og som kun varte ett semester. I tillegg er den godkjent for støtte. Var innstilt på å ta opp det jeg måtte trenge av lån og forbruksgjeld for å komme gjennom høsten, men var så utrolig heldig å få støtte i tillegg til sykepenger/lønn.

Har hatt en herlig høst på skolebenken med mange gode, skjønne mennesker som medelever. Og etter litt jobbjakt, skal jeg begynne på et advokatkontor til mandag. Ikke fast ansettelse ennå, men de er på jakt etter en fast ansatt. Så det er gode muligheter for meg der. I følge læreren min er det et godt firma. Hun mener jeg har "gjort det" nå. Så da gjenstår det å ta vare på mulighetene mine der.

Konklusjon: Å bli lurt kan gi deg nytt perspektiv på livet!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag venter en god venninne av meg på sitt barnebarn. Håper han snart er ute og at alt er bra med ham og moren. Gleder meg på hennes vegne.

Og venter spent på at det blir min tur om ca to måneder. Gikk lettere berserk på Kappahl forrige dagen:-)) De hadde jo bare sååååå mye fint til ei lita tulle.

Men farmor er litt bekymret. Barnemor har mye vondt og mange kynnere. Hatt det mange ganger. Og Lille Oi-Oi vokser ikke helt i rute. De var til ny ultralyd for et par dager siden, og alt er fortsatt bra med Lille Oi-Oi. Så jeg håper inderlig det fortsetter slik i to måneder til. Og at hun nå tar et skikkelig vokse-krafttak!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, nå har dette semesteret gått gitt. Begynte på skolen 1. september, og nå er undervisningen over. Kun studiedager og eksamener igjen.

Og så var det det å få jobb da. Fikk ikke den jeg var til intervju på, men søker ufortrødent videre! Og sender åpne søknader til alle som vil ha – og ikke minst; ikke vil ha! *s*

Ellers er livet her stille og rolig. Magen til svigerdatteren blir stadig større. Storegutt smiler fortsatt stolt, og smilet blir nok enda større i februar når Lille Oj-Oj melder sin ankomst – såfremt alt går bra (bank i bordet). Storegutt fikk fagbrevet sitt i oktober – og står uten jobb fra midten av desember. Ikke akkurat riktig tidspunkt å bli nyutdannet tømrer på. Men han er ikke arbeidssky og klarer helt sikkert å få noe å gjøre – uansett hva.

Lillegutt begynte på videregående og kjeeeeder seg. Hadde håpet det skulle blitt en smule mer utfordrende der, men nei. Har snakket med kontaktlæreren hans og håper at undervisningen kan bli bittelitt endret slik at han synes det blir bittelitt mer morsomt å gå på skolen. Så kanskje han holder ut resten av tiden. Og så er det trolig høyskole/universitet. Bare håper at det blir utfordrende da!

Hm, hadde tenkt å skrive noe artig noe om eksamen og snø og slikt, men det får bli en annen gang. Ble visst bare et ørlite sammendrag av høsten.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

burde være en enkel sak. Man tar ut pæren, man kjøper en maken pære, man setter inn den nye pæren.

Joda, enkelt som fot i hose! Lettfattelig bruksanvisning med gode tegninger i boka til og med. Men hadde det nå enda vært plass til hendene nedi der!!! Jeg har faktisk ikke fingre som er ca 20-30 cm lange og som kan bøyes i alle mulige – for ikke å snakke om umulige – vinkler.

Det er til og med så trangt at man må ta av slangen/røret mellom luftinntaket og luftfilteret – eller den boksen hvor luftfilteret sitter da. Er sikkert noe mer inni der. Uffda, der røpet jeg meg. Jeg kan ikke stort om biler!!! De har 4 hjul og ratt. De kan kjøre forover og bakover og svinge kan de også. Er ikke det nok kunnskap om biler da? *sukker håpefullt* Men så er det det med bensin. Og vindusspylervæske. Og oljesjekk og eventuelt oljefyll. Og bilvask som skulle vært gjort for fryktelig lenge siden – innvendig og utvendig. Og i tillegg så er det altså skifte av lyspærer.

Den høyre siden på bilen har vært veldig sjenert i det siste. Har lyst så stakkarslig og beskjedent, så jeg syntes så synd på den i dag. Lillegutt var god med sin mor og hjalp til med å få på bilen vinterskoene i dag. Har hatt noen frostnetter, så best å være klar for det hvite som snart kommer ned fra himmelen. Uansett, så fikk Lillegutt etter endt jobb og håndvask (mor var forøvrig ca 20 ganger mer møkkete enn ham) lov å øvelseskjøre til Esso’n. Hadde tenkt å måle lufttrykket i de nypåsatte dekkene, men det gikk ikke. I ustand sto det der. Hmf.

Så da var det skifte av lyspære. Fulgte bruksanvisningen til punkt og prikke. Av med luftrøret – gikk greit. Vred dekselet ved lyset til venstre og tok det av – gikk også greit selv om det da begynte å bli litt trangt allerede. Trykket ned pæra/sokkelen og tok den ut – gikk relativt greit, men nå ble det absolutt trangt! Og så skulle pæra av sokkelen! Det gikk ikke greit. Det å få to hender i riktig vinkel nedimellom bortimellom inniblant på den bittelille trange ufremkommelige plassen, for så å få riktig tak i pære og sokkel for så å få løsnet pæren fra sokkelen. Det var IKKE lett! Lillegutt trådte til etterhvert – mor måtte gi seg:-( – og klarte å få løsnet og lirket slik at pæren og sokkelen ble vel separerte. Han fikk æren av å gå inn og kjøpe ny pære. Så satte han pæren i sokkelen igjen før mor lirket og larket og lurket (gode norske ord det vel?) pære og sokkel inn i det riktige hullet, lirket på plass dekselet og skrudd til det, feste luftrøret igjen og lukket panseret! Testet pæren og den virket! Bare at det hadde den stakkars lille pæren som hadde lyst helt alene på den siden sluttet å virke. Og jeg vet vel egentlig at når en pære går, bør man skifte på begge sider.

Men ikke i dag!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, vet det er fryktelig tidlig:-) Er jo 5 nesten hele måneder igjen til hun skal melde sin ankomst. Ja, det er en hun:-). Og termindatoen er nå endret fra 6. til 14. februar – Valentindagen.

De unge og stolte foreldrene var til ultralyd i dag. Ti fingre og ti tær var på plass. Hodet så ut som det skulle. Alt som skulle være inni kroppen, var der – og på riktig plass. Så alt ser bra ut! Og nå viste hun seg frem så de så at det er ei bittelita jente der inne. Svært aktiv turnerske var hun også. Overrasker ikke meg – jeg bar på faren hennes i ni måneder. Og moren hennes skal også ha vært svært så aktiv som baby. Hehe – "stakkars" foreldre.

Så nå har jeg vært og kjøpt dyne til barnesenga, sengesett i hvitt med applikasjoner og blonder (selvsagt), tisselaken og vanlig laken. Så kjøpte jeg en pysj – i rosa, og hettehåndkle med klut i rosa.

Og da bør jeg nok vente en måned eller to til før jeg tar ny berserkrunde i butikkene. Hmm, ungen har vel full garderobe allerede. Den vordende mor kjøper og kjøper:-) Men er flink til å kjøpe litt større størrelser også. Det som var finest av klærne jeg så på i dag, var faktisk yttertøy. Men det er ikke store behovet for det før om et års tid. Ligger jo i vogn og får strikkesett og slikt første sesongen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det skrives så mye om det offentliges "sammenbrudd" for tiden. Og ALT skal bli så meget bedre hvis det blir privatisert. Nåja. Dem om det.

Har i dag hatt kontakt med en stor privat næringsbedrift (les avis) og en stor offentlig instans (les departementene) i forbindelse med et prosjekt jeg skal ha på skolen.

Den private næringsinstansen satte meg raskt – var ikke helt interessert i høre helt på hva jeg ville ha hjelp til – over til en fyr. Ja "fyr"! Og fytterakker’n for en fyr. Direkte motvillig, sur, grinete og uhøflig var han. Ingen hjelp å få der. Og sur på sentralborddamen fordi hun hadde satt meg over til ham var han også.

Etter å ha samlet mot etter den samtalen til å tørre å ta en ny samtale, ringte jeg departementene. Ble også der raskt satt over fra sentralbordet – som tok seg tid til å høre på hva jeg faktisk ville (og var blid) til en avdeling. Der var det møter. Hun som tok telefonen var også blid. Trodde kanskje ikke jeg skulle snakke med dem, men jeg kunne gjerne prøve etter at møtet var ferdig. I mellomtiden kunne jeg bli satt over til den avdelingen hun mente jeg hadde mest nytte av å snakke med. Traff atter en hyggelig dame som, da hun hørte alle spørsmålene mine, ba meg pent om å sende en e-post slik at den kunne bli distribuert til rette vedkommende(r).

Dagens telefonsamtaler er kanskje ikke helt representative for det offentliga kontra det private, men et lite BIDRAG mot den offentlig utskjelling av samtlige (virker det som) offentlige ansatte som verserer i aviser og ikke minst på bloggen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, det ble litt av en overskrift, men slik har nå dagen i dag vært så langt.

Først vil jeg invitere mine medbloggere på nybakt, varm eplekake.

Når dere har forsynt dere, skal jeg ta med resten til min søster hvor vi skal ha familiemiddag i dag. Hadde også tenkt hun skulle få noen roser av meg siden rosebusken blomstrer ivrigere nå enn den har gjort noen gang  i sommer:

Men oppi alt dette kom min lille fotomodell tilbake til terrassen. Jeg trodde det var for å smigre seg frem til Top Model, men den gang ei.

Den kom tilbake for å avslutte sitt korte liv. Så nå blir den nok mat for småfuglene som også har fått en meisebolle å kose seg med (og de søler!).

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag var det studiedag. Ikke helt ordentlig studiedag, men mulighet for å ha lesedag for oss som ikke trengte IT-forstudiet. Hadde jo tenkt å studere da, meeeen…. Har faktisk lest veldig mye allerede, så ligger godt an i løypa så langt. Derfor ble dagen slik:

Etter å ha øvelseskjørt med poden i morges = han kjørte til skolen sin, formiddagskaffen med broderi og litt generell somling her i huset, så tok jeg meg selv i nakken og forsvant ut døra i treningsbukse og joggesko. Og for de som nå tror at jeg er en sånn sprek en som jogger, må jeg bare avlive den myten med en gang.

Satte meg i bilen og putlet avgårde til Minneåsen. Fant en plass å sette fra meg bilen, slang kameraet over skulderen og ruslet innover i skogen. Aldri vært der før, så det var fint å gjøre seg litt kjent der også. Gikk et lite stykke innover på en fin skogsvei hvor høstens farger er på fremfart.

Passerte en gammel sagkrakk med ny spon rundt seg – er tydeligvis i bruk der den står ved veikanten.

Disse her trodde jeg først var noe søppel eller barneleker noen hadde mistet. De ser nesten kunstige ut. Overflaten ser ut som den er vokset og polert. Men ekte er de.

Det gikk litt opp

og litt ned

Veien førte meg frem til en gammel stue som skiforeningen bruker som serveringssted om vinteren – ifølge skiltene.

Veien dit var enkel og fremkommelig uten de store bakkene, så kanskje jeg skal våge meg på en skitur der til vinteren? Må vel i så tilfelle skrape av mange års størknet smøring fra mine en gang i tiden tipp topp moderne ski. De har tross alt glassfibersåle! Var siste nytt den gang de ble kjøpt. At det nå er – ehmm – ca 30 år siden snakker vi ikke så høyt om. Hysj….

Uansett var det deilig å komme seg ut i skogen. Det er ute i naturen jeg virkelig finner sjelefreden. Er bare så altfor dårlig på å komme meg ut. Satte meg på steinen og nøt livet…

og tok mange bilder. Skal ikke plage dere med altfor mange av dem – er nok bilder her, men må bare putte inn noen til:-)

Det var så deilig å sitte i fred og ro. Flyene tok en pause – sikkert for min skyld – og fuglene fløy frem og tilbake og kvitret og sang for meg. Sauer og kuer så jeg ikke, men hørte bjellene. Og sauer hadde jeg sett på veien oppover. Kuene var helt sikkert i nærheten, for de hadde lagt igjen temmelig mange temmelig ferske ruker på veien innover i skogen.

Så jeg tok et godt valg da jeg dro ut i skogen i stedet for å sitte med nesa i en bok i dag. Lese kan jeg gjøre på toget i morgen. Og som Lillegutt sa; en uthvilt student lærer bedre!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende